Vertshuset som navnet "Hos de syv Schwaben" bærer, herved sitt gjestfrie favntak åpner dere. Ta plass ved bordet og la dere bli med øl, vin eller mjød forfrisket, samt med retter, som overflodighet på smak og lukt byder, mettet. La munnskjenken fylle krusene deres på nytt og på nytt og la dere både med inntagende musikk og yndige piger bedåres - det skrives år 1493!

Det er allerede 40 år siden Konstantinopel ble erobret av tyrkere, under ledelsen av den kvinneaktige Muhamed II. Erobreren og i Kongeriket Bøhmen råder det nå fred. Både husitterkrigene og de ungarske krigene hører nå en svunnen fortid til og nå, når Kongen vår, Vladislav Jagiello, også den ungarske kronen ervervet har, fins det ingen strid mer i de Bøhmiske land. Vladislav er dog en underlig hersker - han elsker kvinner, men gifte seg vil han ikke, han ville gjerne herske bestemt, men klarer ikke å få viljen sin igjennom. Matias Korvinus, den ungariske kongen, det var en annerledes mann det. Frempå, barsk og urokkelig - så har jo også dette kostet ham livet hans. Han ble så forbannet når man ham ikke rensede fiker gav, at hjertet hans i to brast. Da han ingen legitime arvtaker hadde, var det nettopp Vladislav som til hans etterfølger utkåret ble. Han ville ta Matias sin frue Beatrice til ekte, men i det han krone og penger erholdet har, kvittet han seg raskt med henne. Det er nå tre ar siden dette skjedde, Kongen vår oppholder seg sammen det Bøhmiske kanselliet i Buda og man ser ham ikke lenger i de Bøhmiske land...

Men nok av løst snakk om Kongen vår. Han har en mengde feil, men prøver i det minste å forskjønne Borgen vår og han har også latt Det nye tårnet rett ved Kongsgården bygge. Og kommer dere til vertshuset vårt på kveldstid kan hende dere stoter pa byggeherrene Reid og Spies, eller noen av steinhoggere og murere fra verkene deres. Også Hanuš z Růže, som tårnuret i Gamlebyen under sin oppsikt har, kan man her over en krukke mjød antreffe. Ikke prat til ham dog - han er rett så tverr og liker ikke å bli i sine tanker forstyrret.

Her på Den Mindre byen har det lenge vært øde og ubehageligt. Ikke nok med at kirker og klostere plyndret var, også erkebispegården og en stor del av byen har de brent ned. Slubberter samt drukkent tjenestefolk ute om kveldene var og ærbært folk måtte vokte både sitt liv og sin pengepung. Det er først de senere år at det er blitt ro i landet og at byen bygges opp igjen. Og selv om det er ikke så lenge siden tilværet vårt var barkst og tungt, er nå for oss å tro at, med Guds vilje, den gyldne tiden for våre stader ennå forsetter.

Rundt om i verden er situasjonen besværlig. Maxmilian I. Habsburger, som seg selv "den utkårede rømiske keiser" kaller, drømmer sine ridderdrømmer og er stadig på utkikk etter de franske besittelser i Italia, mens den franske kongen, den lille, stygge Karl VIII. restene av sitt arme sammenkaller. Også Francesco Gonzaga samler sine tropper mot Frankrike - det ser ut til at Apenninene snart kommer til å være vitne til langt fra glade tider. I Spania foregår inkvisasjonen og jødeforfølgelse for fullt og i Italia er Borgiaene til fulle opptatt med å legge sine planer. Selv Mediciene forbereder seg på sin tilbakekomst. Leonardo vandrer rundt og samler ansikter til Den siste nettverden mens Michelangelo Buonarrotti nylig avsluttet sine lærlingsår hos Ghirlandai. I Norden er union mellom Danmark og Norge blitt traktatfestet og det er nøyaktig ti år siden den danske kongen Hans ble i Nidaros kronet. Det fortelles at dansk er nå det som er blitt det embetesmessige sprog der oppe - Gud vite, hvordan skal dette ende... Det er allerede åtte år siden portugeseren Diaz har Kapp Det gode håb omseilet og nøyaktig ett år siden Janovan Christofer Columbus fra Janova en ny veg til India oppdaget. Gud vite at prisen på krydderet kommer med dettte til å senkes. Om det India overhode er...

Men, godtfolk, nå som det er blitt fortalt dere hva som skjer her rundt for være nok med prat - glem nå all sorg og alle bekymringer og ta tak i krusene deres og drikk og et dere gode og fornøyde.